Lillian påpekte at det var så lenge siden vi hadde oppdatert bloggen vår, faktisk hele 10 dager, så da er det vel på tide å gjøre noe med saken.
Lesing og soling er høyaktuelle stikkord, selv om vi skal innrømme at det kanskje har blitt litt mer av det siste. I dag hadde vi i allefall eksamen, og i går var panikkfaktoren høy på rom 1. Vi bladde febrilsk i bøker i håp om å lære noe til dagen etter, og når vi nå er ferdig, er det to spørsmål vi stiller oss; Er vi lissom ferdig utdanna nå ? Og kan vi si at vi har sommerferie ?
Nå har jo vi strengt hatt ferie siden januar, men litt ferie til skal vi alltids klare.
Vi er glad vi er ferdige nå, og mens Marthe feiret med is, tok Kine seg en tur til frisøren.
Vi må si at vi så for oss at frisøren skulle være en sånn frisør som hjemme, men fancy frisyre i diverse farger og rundt vår egen alder. Nu vel.. Frisøren som møtte oss i døra var langt unna dette. Hun var kanskje rundt 40 år, med briller og tidløs kort frisyre. Hun imponerte stort da hun kunne engelsk og Marthe venter spent på om frøken Flaa kommer inn døra med rottehale i nakken eller ikke. Det er nemlig det som er moten her nede.. Rottehale og hockeysveis.
Siden sist har vi vært på poolparty for de voksne. Kuleste eleven på skolen fylte 50 år, og det ble selvfølgelig arrangert overraskelsesfest på Hotel Lady M.
Ettersom våre kjære foreldre leser dette, velger vi å ikke utdype festen nærmere annet enn å si at det bare preg av at det var skandinaviere som festet. Etter 20 minutter var de første to i bassenget og innen var klokka var slagen 21.00 var baren tømt og strømmen gått.
Alt ordnet seg heldigvis igjen. Vi kunne tømme baren enda en gang og innen festen var slutt var samtlige deltakere havnet i bassenget. Noen mer eller mindre ufrivillig, herunder oss..
Men kvelden var gøy og festen var bra, og dagen etter lå vi som vanlig ved bassenget og jobbet iherdig med den fraværende brunfargen.
Det er tydelig at vi har vært mye på bassenget. Kanskje nesten for mye ? Både servitører og resepsjonister husker navnene våre, og de kan snart utenat hva vi skal ha.. "Dos peksi light y una Ensa, por favor "
Å ja da, vi har selvfølgelig vært på kino. I løpet av de 11 ukene (eller noe) vi har vært i Nicaragua har vi prestert å sett ca 10 filmer. Ikke verst !
De siste filmene vi har sett, var "17 Again", "Watchmen" og "Rec". Sistnevnte er en spansk skrekkfilm som Marthe så ca 10 minutter av. Størsteparten av filmen satt hun med henda foran øynene og når det ble riktig ille, var Kine sitt fang godt å ha :) Men i følge Flaa var det en spennende og bra film, som handlet om noen folk som fikk hundegalskap.
Det er tydelig vi har vært der litt for mye også, for da vi var der sist ble vi møtt av et digert smil fra hun ene som jobber i kiosken. Det er mulig hun lo av oss fordi Kine og Lillian kjøpte samtlige poser med Skittles Sour som fantes i kiosken.. Hele 8 poser for å være korrekt.
I morra har vi vår siste kveld i Lèon, og gjett tre ganger for den skal tilbringes ? Tadadada... På kino ! Selvfølgelig skal vi spise pizza først.. En grande pepperoni.. Som vanlig..
På fredag bærer det i vei til Managua hvor vi skal sove på hotell fram til lørdagen. Da går flyet vårt nordover og på søndag er vi hjemme.. Endelig !
Bare ikke den hersens svineinfluensaen ødelegger moroa.. Typisk ! Alltid skal de svina ødelegge.. Ut med svina, sier vi !
I kveld skal vi på avslutningsfest, selv om vi egentlig ikke har tid, og i morra er det igjen tapre bruningsforsøk på gang.
Håper dere har strøket flaggene, pakka termodressen og møter mannsterke opp på Flesland på søndag. På søndag dere ! Du og du, for en herlig dag :)
Hvem gleder seg mest til å se oss ?
onsdag 29. april 2009
fredag 17. april 2009
vamos! tiden flyr.. siste innspurt av shopping og kos... :)
gata vår...
møtestedet i leon...
inne i katedralen..
union! vårt matsenter... muy bien!
godterihandel... :)
på markedet..
jentene speider etter gode priser... på prute-fronten går det dårlig...
meter på meter med stoff... kjoler og skjørt i lange baner.. vamos!
gammel mann...
anbefales ikke å spise fra disse bodene....
'
sjokoladeis på hotel san cristobal...
hvis du ikke har lagt merke til det enda, så er det maaaange katedraler i leon...
paraply for å beskytte seg for varmen...
Krokodille og fanterier...
tidlig på morgen, solen tipper frem..
på vei inn i mangroveskogen..
hjemmeslaget båt...
krokodille..
marthemor :)
susanne og kine :)
marthe, lillian og susanne ...
søndag 12. april 2009
Fiesta y playa ? Vamos !
Påska kom og påska gikk. Vi droppa som kjent hele Granada og la oss i stedet inn på luksushotellet, klare for å lade batteriene på helseferie.
Nu vel.. Helseferie og helseferie.. Nicaraguanere har også påskeferie, og opptil flere hadde dratt med seg hele slekta for late dager på hotell. Med slekt hører også unger med, i dette tilfellet en hel hær med unger. De gjorde tapre forsøk på å tømme bassenget for vann, lage hull i diverse flytemadrasser og gi grinete norske jenter ufrivillige dusjer. Til tider var de et sant helvete og da vi ved frokosten observerte de første, var ikke Lillian sein med å utbryte; "Unger..Eg hate de.."
Vi liker unger altså, bare ikke når vi er på ferie..
Til tross for krigslystne unger, hadde vi finfine dager og da kvelden kom hadde vi happy hour på rommet med vin, Hairspray på tv og vi bestilte milkshake via roomservice.
Airconditionen er jo det aller beste med hele hotellet, og vi skrudde den helt ned på 25 grader og var mer enn klare for litt kulde.
Etter en time var vi blåfrosne. Så da måtte vi kle på oss genser, legge oss under lakenet og skru opp til 29.. Noe sier oss at vi kommer til å fryse når vi kommer hjem, fint om noen derfor kan stille med termodress til oss på Flesland 3.mai :)
Så ble det natt og tid for søvn. Marthe hørte merkelige lyder i mørket og gjorde et ærlig forsøk på å vekke hele hotellet, da hun spratt opp av senga og ropte; "Det er et dyr her !" Videre fulgte følgende dialog;
Lillian: Det er et dyr her ja..
Kine: Er det et dyr her ??
Marthe: Ja ! Det lager sånn lyd som det vi hørte når vi spiste middag
Lillian: Det er en ghekko
Kine: Jeg også trodde det var en ghekko
Marthe: Er det den bak bildet ?
Kine: Jeg tror ikke det er den, men det er en ghekko ja..
Marthe: Ååå..Jeg trodde det var en fugl jeg..
Jaja.. Det er ikke så greit med uvante lyder og litt action i hverdagen er alltid bra ;)
Etter tre dager og to netter var helseferien over, og vi vendte tilbake til Santiago. Savnet etter aircondition ble stort, så vi fant ut at vi måtte dra på kino.
Vi drar jo som kjent kun på kino for å fryse og er særdeles lite opptatt av kvaliteten på filmen vi ser. Derfor betalte vi gladelig 15 kroner for å se "Dragonball", en over gjennomsnittet dårlig film som nicaraguanere tydeligvis finner morsom.
Fredag var vi turister i byen, men tenkte ikke på at det var påske og stengte butikker. Dagen ble lengere enn lengst og levde virkelig opp til sitt navn. Dere tok den, sant ? Hoho..
Etter langt om lenge ble det endelig kveld og vi tok på oss våre fine og nysydde kjoler, og inviterte oss selv i bursdagsmiddag til Jarand på Meditearreano. (Noe usikker på skrivemåten her..)
Her gjorde vi som Jesus og spiste vårt siste måltid. Nå skal vi være økonomiske sånn at vi har penger til gaver, og bare spise middag på restaurant i helga. Det løftet holder vi neppe lengre enn til tirsdag.
Så ble det endelig lørdag og da vi hørte rykter om strandfest, dro vi med oss myggnettet og slang oss i en taxi.
I påsken er det på stranda det skjer, det skjønte vi fort da vi plutselig befant oss i bilkø ! Av en eller annen merkelig grunn har den humpete veien fått seg bomstasjon, men kun den ene veien..
Vi ankom til slutt Rigo`s, kapret en hengekøye og fortet oss ned til vannkanten. Bruningstid !
Vi spiste pollo curry på Oasis, og da vi skulle gå tilbake igjen var det blitt mørkt og rusleturen langs stranda ble i stedet til en heftig powerwalk.
Så drakk vi øl, hørte på reggaekonsert og drømte oss tilbake til Belize, men skavtt fort til da koristen annonserte at hun skulle synge en sang med tittelen; Lick my titties.. ?!
Ellers lærte vi at Bob Marley visstnok er født i Nicaragua, men vi stiller oss noe tvilende til kilden av dette utsagnet.
Lillian ble forøvrig sjekka opp av en jente som gang på gang sa at Leikny var "muy bonita", og ellers gikk kvelden med til båltenning og nattbading, drikkeleker av ymse arter og myggstikksamling.
I dag er vi slitne og har en skikkelig dagen derpå-dag. Da kan dere selvfølgelig banne på at strømmen ryker ! Det er to punkter som stadig går igjen de dagene da strømmen ryker; det skjer stort sett bestandig på søndager, og ALLTID etter at vi har vært på fest. ALLTID !
Så da lå vi der da.. Inne på et rom som har en makstemperatur på 60 grader, UTEN vifte !
Det hele minnet mest om et tyrkisk bad, og på et tidspunkt var det faktisk så ille at vi svetta bak knærne ! Urovekkende, spør du oss.. I hvertfall når vi i tillegg kun er i ført undertøy...
Dette ser ut til å bli en tiltaksløs dag, vi vurderer sterkt å ansette Frank som løpegutt... Dagens første piksa (aka pizza) er bestilt og Peksi light & Ensa går ned på høykant.
Ja, i dag er det faktisk så ille tilstander på rom 1 at vi rett og slett har spist opp godteriet vi hadde kjøpt med som gaver til diverse folk der hjemme.
Det var forøvrig ikke noe godt, så dere skal være glad dere ikke fikk det :)
I morgen er det oppgaveskriving, nå skal vi skrape sammen litt energi og kanskje karre oss bort til La Terraza for å kjøpe milkshake.. Vi får se om vi orker..
Nu vel.. Helseferie og helseferie.. Nicaraguanere har også påskeferie, og opptil flere hadde dratt med seg hele slekta for late dager på hotell. Med slekt hører også unger med, i dette tilfellet en hel hær med unger. De gjorde tapre forsøk på å tømme bassenget for vann, lage hull i diverse flytemadrasser og gi grinete norske jenter ufrivillige dusjer. Til tider var de et sant helvete og da vi ved frokosten observerte de første, var ikke Lillian sein med å utbryte; "Unger..Eg hate de.."
Vi liker unger altså, bare ikke når vi er på ferie..
Til tross for krigslystne unger, hadde vi finfine dager og da kvelden kom hadde vi happy hour på rommet med vin, Hairspray på tv og vi bestilte milkshake via roomservice.
Airconditionen er jo det aller beste med hele hotellet, og vi skrudde den helt ned på 25 grader og var mer enn klare for litt kulde.
Etter en time var vi blåfrosne. Så da måtte vi kle på oss genser, legge oss under lakenet og skru opp til 29.. Noe sier oss at vi kommer til å fryse når vi kommer hjem, fint om noen derfor kan stille med termodress til oss på Flesland 3.mai :)
Så ble det natt og tid for søvn. Marthe hørte merkelige lyder i mørket og gjorde et ærlig forsøk på å vekke hele hotellet, da hun spratt opp av senga og ropte; "Det er et dyr her !" Videre fulgte følgende dialog;
Lillian: Det er et dyr her ja..
Kine: Er det et dyr her ??
Marthe: Ja ! Det lager sånn lyd som det vi hørte når vi spiste middag
Lillian: Det er en ghekko
Kine: Jeg også trodde det var en ghekko
Marthe: Er det den bak bildet ?
Kine: Jeg tror ikke det er den, men det er en ghekko ja..
Marthe: Ååå..Jeg trodde det var en fugl jeg..
Jaja.. Det er ikke så greit med uvante lyder og litt action i hverdagen er alltid bra ;)
Etter tre dager og to netter var helseferien over, og vi vendte tilbake til Santiago. Savnet etter aircondition ble stort, så vi fant ut at vi måtte dra på kino.
Vi drar jo som kjent kun på kino for å fryse og er særdeles lite opptatt av kvaliteten på filmen vi ser. Derfor betalte vi gladelig 15 kroner for å se "Dragonball", en over gjennomsnittet dårlig film som nicaraguanere tydeligvis finner morsom.
Fredag var vi turister i byen, men tenkte ikke på at det var påske og stengte butikker. Dagen ble lengere enn lengst og levde virkelig opp til sitt navn. Dere tok den, sant ? Hoho..
Etter langt om lenge ble det endelig kveld og vi tok på oss våre fine og nysydde kjoler, og inviterte oss selv i bursdagsmiddag til Jarand på Meditearreano. (Noe usikker på skrivemåten her..)
Her gjorde vi som Jesus og spiste vårt siste måltid. Nå skal vi være økonomiske sånn at vi har penger til gaver, og bare spise middag på restaurant i helga. Det løftet holder vi neppe lengre enn til tirsdag.
Så ble det endelig lørdag og da vi hørte rykter om strandfest, dro vi med oss myggnettet og slang oss i en taxi.
I påsken er det på stranda det skjer, det skjønte vi fort da vi plutselig befant oss i bilkø ! Av en eller annen merkelig grunn har den humpete veien fått seg bomstasjon, men kun den ene veien..
Vi ankom til slutt Rigo`s, kapret en hengekøye og fortet oss ned til vannkanten. Bruningstid !
Vi spiste pollo curry på Oasis, og da vi skulle gå tilbake igjen var det blitt mørkt og rusleturen langs stranda ble i stedet til en heftig powerwalk.
Så drakk vi øl, hørte på reggaekonsert og drømte oss tilbake til Belize, men skavtt fort til da koristen annonserte at hun skulle synge en sang med tittelen; Lick my titties.. ?!
Ellers lærte vi at Bob Marley visstnok er født i Nicaragua, men vi stiller oss noe tvilende til kilden av dette utsagnet.
Lillian ble forøvrig sjekka opp av en jente som gang på gang sa at Leikny var "muy bonita", og ellers gikk kvelden med til båltenning og nattbading, drikkeleker av ymse arter og myggstikksamling.
I dag er vi slitne og har en skikkelig dagen derpå-dag. Da kan dere selvfølgelig banne på at strømmen ryker ! Det er to punkter som stadig går igjen de dagene da strømmen ryker; det skjer stort sett bestandig på søndager, og ALLTID etter at vi har vært på fest. ALLTID !
Så da lå vi der da.. Inne på et rom som har en makstemperatur på 60 grader, UTEN vifte !
Det hele minnet mest om et tyrkisk bad, og på et tidspunkt var det faktisk så ille at vi svetta bak knærne ! Urovekkende, spør du oss.. I hvertfall når vi i tillegg kun er i ført undertøy...
Dette ser ut til å bli en tiltaksløs dag, vi vurderer sterkt å ansette Frank som løpegutt... Dagens første piksa (aka pizza) er bestilt og Peksi light & Ensa går ned på høykant.
Ja, i dag er det faktisk så ille tilstander på rom 1 at vi rett og slett har spist opp godteriet vi hadde kjøpt med som gaver til diverse folk der hjemme.
Det var forøvrig ikke noe godt, så dere skal være glad dere ikke fikk det :)
I morgen er det oppgaveskriving, nå skal vi skrape sammen litt energi og kanskje karre oss bort til La Terraza for å kjøpe milkshake.. Vi får se om vi orker..
mandag 6. april 2009
"Kan vi bli her resten av livet ?"
Er det en ting vi er gode på, så er det ferie. Spesialiteten er "å ha ferie". Så gode er vi, at vi har klart å ha ferie fra desember til april. Nå har det blitt sånn tid på året igjen hvor alle andre har ferie også. Da er det ikke like gøy å skryte av vårt meget avslappende liv, men vi holder ut og tar ferie litt til.
Fredagen dro vi på kino og så en film vi ikke vet hva heter. Lillian hadde til og med sett den før. Handler om noen venninner som skal gifte seg og så må de plutselig ha bryllup på samme dag. Vi går egentlig ikke på kino for filmens skyld, men mest fordi det er så kaldt der.
Filmen var grei og kvelden var fin. En helt vanlig fredag i grunn.
På lørdag tjuvstarta vi påskeferien og la oss inn på Hotel San Cristòbal for en natt. Det er ett av de bedre hotellene i byen, med basseng og kelnere som serverer fargerik fruktsalat
"Rom. Tres personas", sa vi og dama geleidet oss bortover gangen, til rom numme 7.
Vi slo opp døra og stormet fram til hver vår seng. Digert rom, fint bad, varmtvann i dusjen, bløte håndkler og aller viktigst; Aircondition og tv !
Hele lørdagen vekslet vi på mellom å svette på solsenga og turne på bademadrassen i bassenget. Vi drakk Ensa, Peksi Light og spiste fruktsalat og da sola bestemte seg for å ta kvelden, gjorde vi det samme.
Alt var herlig denne dagen/kvelden. Trykket i dusjen var bra, internetten fungerte, senga var fantastisk, aircondition kan ikke beskrives med ord og tv`en har antagelig aldri vært innom så mange kanaler på en kveld.
Vi spiste pasta til middag, trodde vakta var en tyv, så en kakkerlakk med vinger (hjelp !) og planla morgenbad dagen etter.
Ca klokka 20.00 var vi i seng. Vi skrudde aircondition ned på 25 grader, la oss godt til rette under laken og sengeteppe og var hjertens enige om at det var nesten som om sove med dyne over seg.
På tv`en fant vi til slutt fram til "Haisommer", og mens noen så på filmen, var andre mest i ekstase over endelig å kunne skru på en nattlampe.. Lillian, vi nevner ikke navn her ;)
Dagen etter våknet vi mer uthvilt enn noen gang, litt tette i nesa.. Men pytt sann ! Vi spiste himmelsk frokost i det fri; omelett, gallo pinto, fruktsalat OG rista brød, og ble så mette at vi måtte ta en frokosthvil på bademadrassen etterpå.
Så gjorde vi som vi gjorde på lørdagen, svetta og sola oss.. Helt til klokka ble 13.00. Da måtte vi sjekke ut. Snakk om nedtur..
Vi sa farvel med rommet og Lillian spurte (nesten) gråtkvalt om vi ikke bare kunne bli her resten av livet.
Vi tilbragte resten av dagen i bassenget og noen timer senere stod vi, enkelte litt solbrente, og betale regninga; 200 kr per pers inkludert frokost, middag og drikke !
Sa vi luksushelg ?
Mandag skulle vi egentlig ha forelesning, men læreren fikk ørebetennelse og vi fikk fri. Så i stedet brukte vi dagen på å kjøpe oss briller og ta synstest. Det er ikke lett når man ikke kan spansk !
På feltet for "sivilstatus" skreiv vi fødselsdato og da vi skulle forhøre om pris for alt sammen, foregikk det ved hjelp av tegnspråk.
Butikkdama babla i vei, mens vi prøvde febrilsk å høre etter om det kom et ord vi hadde hørt før. "Aqui ?" spurte hun til slutt, som betyr "her ?". "Ja" svarte vi, uten helt å vite hva det var vi svarte på.
Så ba hun om å sette oss og sa et eller annet med "doktor". Vi antok hun mente optikeren, og slo oss ned. Og ganske riktig.. 5 minutter senere kom en eldre herremann svingende på en moped, dama sa "doktor" og vi fulgte etter.
Engelsk er mangelvakre i dette vakre landet, så gjetteleken/synstesten forgikk omtrent slik;
Optikeren peker på bokstavene
Vi: No
Optiker peker igjen
Vi: Si
Optiker fikser glass, peker på nytt
Vi: Muy bien !
Optikeren trodde en liten stund at Kine var med som tolk, men fant fort ut at dette ikke stemte da hun så ut som et like stort spørsmålstegn som minoritetsbarnet hun oversatte for. (ped.humor.. høhø..)
Nu vel. Synstesten gikk fint, brillene er bestilt og skal hentes om 8 dager. Kine stakkars må vente helt til 30.april..
Vel hjemme igjen lå vi rett ut på senga, tenkte på oppgaven vi ikke klarer å begynne å skrive og funderte på å begynne å pakke til ferien vi etter planen skulle reist på i morgen.
Men.. Ettersom det er Vingle-Doris nummer 1, 2 og 3 som er på reis, skjedde det som har skjedd et par ganger før i løpet av denne turen. Vi skrinla hele greia og blir hjemme i stedet.
Er det noe som heter å bli mett på opplevelser ? Vi tror vi er det.. Dessuten er det så herlig når alle de andre vi bor med har reist vekk (ikke stygt ment..) og vi kan ha alene hjemme-fiesta hele uka :D
Fredagen dro vi på kino og så en film vi ikke vet hva heter. Lillian hadde til og med sett den før. Handler om noen venninner som skal gifte seg og så må de plutselig ha bryllup på samme dag. Vi går egentlig ikke på kino for filmens skyld, men mest fordi det er så kaldt der.
Filmen var grei og kvelden var fin. En helt vanlig fredag i grunn.
På lørdag tjuvstarta vi påskeferien og la oss inn på Hotel San Cristòbal for en natt. Det er ett av de bedre hotellene i byen, med basseng og kelnere som serverer fargerik fruktsalat
"Rom. Tres personas", sa vi og dama geleidet oss bortover gangen, til rom numme 7.
Vi slo opp døra og stormet fram til hver vår seng. Digert rom, fint bad, varmtvann i dusjen, bløte håndkler og aller viktigst; Aircondition og tv !
Hele lørdagen vekslet vi på mellom å svette på solsenga og turne på bademadrassen i bassenget. Vi drakk Ensa, Peksi Light og spiste fruktsalat og da sola bestemte seg for å ta kvelden, gjorde vi det samme.
Alt var herlig denne dagen/kvelden. Trykket i dusjen var bra, internetten fungerte, senga var fantastisk, aircondition kan ikke beskrives med ord og tv`en har antagelig aldri vært innom så mange kanaler på en kveld.
Vi spiste pasta til middag, trodde vakta var en tyv, så en kakkerlakk med vinger (hjelp !) og planla morgenbad dagen etter.
Ca klokka 20.00 var vi i seng. Vi skrudde aircondition ned på 25 grader, la oss godt til rette under laken og sengeteppe og var hjertens enige om at det var nesten som om sove med dyne over seg.
På tv`en fant vi til slutt fram til "Haisommer", og mens noen så på filmen, var andre mest i ekstase over endelig å kunne skru på en nattlampe.. Lillian, vi nevner ikke navn her ;)
Dagen etter våknet vi mer uthvilt enn noen gang, litt tette i nesa.. Men pytt sann ! Vi spiste himmelsk frokost i det fri; omelett, gallo pinto, fruktsalat OG rista brød, og ble så mette at vi måtte ta en frokosthvil på bademadrassen etterpå.
Så gjorde vi som vi gjorde på lørdagen, svetta og sola oss.. Helt til klokka ble 13.00. Da måtte vi sjekke ut. Snakk om nedtur..
Vi sa farvel med rommet og Lillian spurte (nesten) gråtkvalt om vi ikke bare kunne bli her resten av livet.
Vi tilbragte resten av dagen i bassenget og noen timer senere stod vi, enkelte litt solbrente, og betale regninga; 200 kr per pers inkludert frokost, middag og drikke !
Sa vi luksushelg ?
Mandag skulle vi egentlig ha forelesning, men læreren fikk ørebetennelse og vi fikk fri. Så i stedet brukte vi dagen på å kjøpe oss briller og ta synstest. Det er ikke lett når man ikke kan spansk !
På feltet for "sivilstatus" skreiv vi fødselsdato og da vi skulle forhøre om pris for alt sammen, foregikk det ved hjelp av tegnspråk.
Butikkdama babla i vei, mens vi prøvde febrilsk å høre etter om det kom et ord vi hadde hørt før. "Aqui ?" spurte hun til slutt, som betyr "her ?". "Ja" svarte vi, uten helt å vite hva det var vi svarte på.
Så ba hun om å sette oss og sa et eller annet med "doktor". Vi antok hun mente optikeren, og slo oss ned. Og ganske riktig.. 5 minutter senere kom en eldre herremann svingende på en moped, dama sa "doktor" og vi fulgte etter.
Engelsk er mangelvakre i dette vakre landet, så gjetteleken/synstesten forgikk omtrent slik;
Optikeren peker på bokstavene
Vi: No
Optiker peker igjen
Vi: Si
Optiker fikser glass, peker på nytt
Vi: Muy bien !
Optikeren trodde en liten stund at Kine var med som tolk, men fant fort ut at dette ikke stemte da hun så ut som et like stort spørsmålstegn som minoritetsbarnet hun oversatte for. (ped.humor.. høhø..)
Nu vel. Synstesten gikk fint, brillene er bestilt og skal hentes om 8 dager. Kine stakkars må vente helt til 30.april..
Vel hjemme igjen lå vi rett ut på senga, tenkte på oppgaven vi ikke klarer å begynne å skrive og funderte på å begynne å pakke til ferien vi etter planen skulle reist på i morgen.
Men.. Ettersom det er Vingle-Doris nummer 1, 2 og 3 som er på reis, skjedde det som har skjedd et par ganger før i løpet av denne turen. Vi skrinla hele greia og blir hjemme i stedet.
Er det noe som heter å bli mett på opplevelser ? Vi tror vi er det.. Dessuten er det så herlig når alle de andre vi bor med har reist vekk (ikke stygt ment..) og vi kan ha alene hjemme-fiesta hele uka :D
Så vi skal i stedet bo på luksushotellet, sove på stranda og nyte ferien i byen..
Glad påsk !
torsdag 2. april 2009
Jula varer helt til påske !
Lite visste vi, at 2.april skulle bli slik en gledens dag !
Først startet vi med å sove lenge, i alle fall så lenge man kan klare å sove umenneskelige mange varmegrader. Lenge er sånn ca 08.00..
Så begynte alle disse gledene som har gjort vår dag så perfekt..
Lillian var først. I dag fikk hun endelig pengene var nekesamfunn nr.1; Lånekassa !
Deretter kom Tobias på døra med følgende melding: "Marthe, du har fått pakke !"
Marthe løp ut i gangen og kunne to sekunder etter melde følgende; "Kine ! Du har også fått pakke !"
Kort tid etter satt vi i hver vår seng, med hver vår skive med brunost og smågodt til dessert.
LYKKE !
Så var det tid for skole.. Ikke så fullt så fint, men helt ok. Tida gikk ganske fort, antagelig fordi vi gleda oss sånn til å komme hjem.
Vel hjemme prøvde Marthe å spørre om husverten hadde en hagesaks.. Uten hell..
Flaks vi tok med saks hjemmefra ! Og med litt muskelkraft var dagens store happening et faktum: Marthe har tatt av gipsen !!
Så fortsatte vi, smilende, ut i Leòns gater. Vi dro til skredderen og tok mål til kjoler. Vi kjøpte tilsammen 12 øredobber og 5 armbånd, i tillegg til at Bakken kjøpte seg en shorts.
Ja dere. I dag er vi så glad, at vi til og med hilste tilbake på alle disse mennene som roper " Love me tender " og "Bye bye".
Nå skal vi feire bursdagen til Hege med herlig tapasmiddag.
O lykke !
Først startet vi med å sove lenge, i alle fall så lenge man kan klare å sove umenneskelige mange varmegrader. Lenge er sånn ca 08.00..
Så begynte alle disse gledene som har gjort vår dag så perfekt..
Lillian var først. I dag fikk hun endelig pengene var nekesamfunn nr.1; Lånekassa !
Deretter kom Tobias på døra med følgende melding: "Marthe, du har fått pakke !"
Marthe løp ut i gangen og kunne to sekunder etter melde følgende; "Kine ! Du har også fått pakke !"
Kort tid etter satt vi i hver vår seng, med hver vår skive med brunost og smågodt til dessert.
LYKKE !
Så var det tid for skole.. Ikke så fullt så fint, men helt ok. Tida gikk ganske fort, antagelig fordi vi gleda oss sånn til å komme hjem.
Vel hjemme prøvde Marthe å spørre om husverten hadde en hagesaks.. Uten hell..
Flaks vi tok med saks hjemmefra ! Og med litt muskelkraft var dagens store happening et faktum: Marthe har tatt av gipsen !!
Så fortsatte vi, smilende, ut i Leòns gater. Vi dro til skredderen og tok mål til kjoler. Vi kjøpte tilsammen 12 øredobber og 5 armbånd, i tillegg til at Bakken kjøpte seg en shorts.
Ja dere. I dag er vi så glad, at vi til og med hilste tilbake på alle disse mennene som roper " Love me tender " og "Bye bye".
Nå skal vi feire bursdagen til Hege med herlig tapasmiddag.
O lykke !
mandag 30. mars 2009
- K a r n i v a l -
jada! da er bildene på plass! marthe bærer sin flotte badedrakt med rak rygg og et smil som sier mer enn tusen ord... hmm.. ? ;)
kine : synkronsvømmer nr 2 ! er vi ikke flotte ?!
øving på rommet : finpussing på vårt fyverkeri av et show !
introen vår... godt å se folk smiler !
dansing på gang! :D
nydelig jenter gitt... ?!
de mest koseste guttene i vårt kull, kledde seg ut som skjeer.... ;)
piggrok!
turtles gjengen og doktoren dukket også opp på karnivalet...
mø mø!
6. pakkning med lokal ølen, toña .
søte engler ...
ole, dole, doffen...
lokal folk tok turen innom, flaksemannen og bønner - og ris dama ...
the dream team !
underholdning : pinata!
strike a pose !
veiarbeiderene i nicaragua....
lørdag 28. mars 2009
Krokodiller og en synkronisert kveld
Det har skjedd mye de siste dagene. Hvor skal vi begynne ?
Onsdag feira vi bursdagen til Linn med middag og allsang på restaurant. Koselig !
Kvelden ble, for vår del, avslutta med blotting. Takk til deg, ekle mann ! Du var ikke spesielt lett å unngå der du haddde plassert deg midt under gatelyset. I følge Lillian hadde han en spesiell teknikk på kosingen med seg selv. Vi studerte han egentlig ikke så nøye, og var heller mer opptatt av å komme oss hjem til Frank.
Torsdag var den ekle mannen glemt og vi pakka sekkene, klare for overnatting på stranda.
Hele dagen lå vi og svetta på plenen, og på kvelden gikk vi bortover stranda og beundret solnedgangen. Vakkert og romantisk. Det var nesten så vi måtte holde hender.
Så møtte vi Britt & co på Oasis, spiste god middag og lå tankefulle under verdens fineste stjernehimmel.
Det ble en tidlig kveld. Fredagen var vi oppe klokka 05.00, klare for å tilbringe dagen i ekte Crocodile Dundee-style.
Eventyret startet med fisketur i Stillehavet. Med sommerfugler i magen klatra vi opp i båten, og lurte veldig på hvordan vi skulle komme oss over de meterhøye bølgene. Vi stramma redningsvestene og klamret oss godt fast da sjåføren av båten bestemte at nå var det klart. Velberget over bølgene var det blått i blått så langt vi kunne se, og med "Ut mot havet" i ørene var vi klare til å prøve fiskelykken.
Skipperen fortale at han hadde sett en seks meter lang tigerhai for to dager siden, og dermed begynte vi selvfølgelig å fantasere om haiangrep og planla fluktrute i tilfelle noe skulle skje.
Susanne var den eneste med hell denne dagen, og dro i land en finfin fisk av et sjeldent slag.
Vi holdt ut i ca 1 time før førstemann sa hun var kvalm. Deretter fulgte de andre etter som perler på en snor, og til slutt bare ba vi sjåføren om å kjøre fort inn til stranda.
"Rapido playa !" og sånn ble det. "Dette kan eg liga" sa Lillian og vi andre nikket anerkjennende før vi satt i et hyl da vi letta fra setet. Herregud, så gøy ! Han kjørte så fort over bølgene at det føltes nesten ut som om vi fløy.
Mens vi spiste lunsj på en strand helt for oss selv, fikk andrenalinet synke før vi var klare for det absolutte høydepunkt: Krokodillesafari !
Vi kjørte sakte gjennom mangroveskogen, og så krokodiller, blå fugler, gule krabber, røde edderkopper og tre vaskebjørner.
Vi fikk nesten litt Bernhard og Bianca-følelse der vi satt. Rart, ettersom vi egentlig ikke kan huske å ha sett den filmen.
Klokka tolv kunne vi igjen sette våre bein på land og mens vi venta på taxi så vi en franskmann i badetruse, meget solbrent på et lite strategisk sted. Au !
Vel hjemme hvilte vi ut, før vi klare til dyst for kveldens store happening: Karneval !
En sein kveld var Kine i det kreative hjørnet og foreslo at vi kunne kle oss ut som synkronsvømmere. Kjempegod idè der og da, men vi angret litt da vi stod klare i tidens styggeste badedrakt og med rosa plastikkpose som badehette.
Det ble jubel da vi gjorde entrè; Syv synkronsvømmere kom dansende på rekke. Synkront selvfølgelig..
Hele kvelden gikk vi rundt sånn.. På rekke. Dansende. Eller svømmende. Alt måtte skje synkront. Til og med toalettbesøk.
Festlig kveld ! Vi skal selvfølgelig legge ut bilder, så kan dere le og kose dere på vår bekostning.
I dag er vi slitne. Veldig slitne. Så slitne at vi ikke merka at postmannen var inne på rommet. Marthe skjønte lite da hun våkna og så en stor pakke i enden av senga. Post fra Kirsti !
Det ble ellevill jubel da vi så hva pakka inneholdt; Snop, sjokolade og en enorm pose smågodt.
VI ELSKER KIRSTI !
Så i kveld skal vi ha smågodt-fest og kose oss i kulden på kino. Herlig lørdag.
Ellers har dere kanskje fått med dere at noen studenter her har blitt rana ? Denne uka har selvfølgelig gått med til mange samtaler om det som skjedde, samt om vi fortsatt skal dra på påskeferie.
Reiselysten har forstålig nok avtatt litt og vi har funnet ut at vi heller skal være turister her i byen i stedet. Miami får vente til annen gang.
Nå holdt vi nesten på å glemme en ting. Etter mye om og men har vi endelig klart å dra vår klamme kropp til Pizza Roma, en retaurant folk her snakka mye om i starten.
Der spiste vi pasta for en billig penge og ble oppvarta av en slitsomt kelner, som hang rundt bordet konstant og helte brus oppi allerede fulle glass.
Hvite jenter er en atraksjon her i byen har vi skjønt, og fyren var ikke snauere enn at han han spurte hva vi het og kyssa oss på kinnet i samme slengen.
Uprofesjonelt spør du oss. Det hører med til historien at fyren var godt over 40 år og hadde en livvidde på størrelse med jordkloden.
Apropo jordklode. Vi leste at så mange hadde skrudd av lyset hjemme for å hjelpe miljøet. Vi kunne jo ikke være dårlige og skrudde av lyset vi også. Enda klokka bare var 15.00...
Kan forøvrig meddele at neste fredag skal Marthe ha en ny tur til sykehuset. Gipsen skal vekk ! Hurra ! Tror vi gleder oss like mye alle tre, både arbeidsgiver og personlige assistenter.
Dett var dett for denne gang. Vent i spenning på fine bilder !
Onsdag feira vi bursdagen til Linn med middag og allsang på restaurant. Koselig !
Kvelden ble, for vår del, avslutta med blotting. Takk til deg, ekle mann ! Du var ikke spesielt lett å unngå der du haddde plassert deg midt under gatelyset. I følge Lillian hadde han en spesiell teknikk på kosingen med seg selv. Vi studerte han egentlig ikke så nøye, og var heller mer opptatt av å komme oss hjem til Frank.
Torsdag var den ekle mannen glemt og vi pakka sekkene, klare for overnatting på stranda.
Hele dagen lå vi og svetta på plenen, og på kvelden gikk vi bortover stranda og beundret solnedgangen. Vakkert og romantisk. Det var nesten så vi måtte holde hender.
Så møtte vi Britt & co på Oasis, spiste god middag og lå tankefulle under verdens fineste stjernehimmel.
Det ble en tidlig kveld. Fredagen var vi oppe klokka 05.00, klare for å tilbringe dagen i ekte Crocodile Dundee-style.
Eventyret startet med fisketur i Stillehavet. Med sommerfugler i magen klatra vi opp i båten, og lurte veldig på hvordan vi skulle komme oss over de meterhøye bølgene. Vi stramma redningsvestene og klamret oss godt fast da sjåføren av båten bestemte at nå var det klart. Velberget over bølgene var det blått i blått så langt vi kunne se, og med "Ut mot havet" i ørene var vi klare til å prøve fiskelykken.
Skipperen fortale at han hadde sett en seks meter lang tigerhai for to dager siden, og dermed begynte vi selvfølgelig å fantasere om haiangrep og planla fluktrute i tilfelle noe skulle skje.
Susanne var den eneste med hell denne dagen, og dro i land en finfin fisk av et sjeldent slag.
Vi holdt ut i ca 1 time før førstemann sa hun var kvalm. Deretter fulgte de andre etter som perler på en snor, og til slutt bare ba vi sjåføren om å kjøre fort inn til stranda.
"Rapido playa !" og sånn ble det. "Dette kan eg liga" sa Lillian og vi andre nikket anerkjennende før vi satt i et hyl da vi letta fra setet. Herregud, så gøy ! Han kjørte så fort over bølgene at det føltes nesten ut som om vi fløy.
Mens vi spiste lunsj på en strand helt for oss selv, fikk andrenalinet synke før vi var klare for det absolutte høydepunkt: Krokodillesafari !
Vi kjørte sakte gjennom mangroveskogen, og så krokodiller, blå fugler, gule krabber, røde edderkopper og tre vaskebjørner.
Vi fikk nesten litt Bernhard og Bianca-følelse der vi satt. Rart, ettersom vi egentlig ikke kan huske å ha sett den filmen.
Klokka tolv kunne vi igjen sette våre bein på land og mens vi venta på taxi så vi en franskmann i badetruse, meget solbrent på et lite strategisk sted. Au !
Vel hjemme hvilte vi ut, før vi klare til dyst for kveldens store happening: Karneval !
En sein kveld var Kine i det kreative hjørnet og foreslo at vi kunne kle oss ut som synkronsvømmere. Kjempegod idè der og da, men vi angret litt da vi stod klare i tidens styggeste badedrakt og med rosa plastikkpose som badehette.
Det ble jubel da vi gjorde entrè; Syv synkronsvømmere kom dansende på rekke. Synkront selvfølgelig..
Hele kvelden gikk vi rundt sånn.. På rekke. Dansende. Eller svømmende. Alt måtte skje synkront. Til og med toalettbesøk.
Festlig kveld ! Vi skal selvfølgelig legge ut bilder, så kan dere le og kose dere på vår bekostning.
I dag er vi slitne. Veldig slitne. Så slitne at vi ikke merka at postmannen var inne på rommet. Marthe skjønte lite da hun våkna og så en stor pakke i enden av senga. Post fra Kirsti !
Det ble ellevill jubel da vi så hva pakka inneholdt; Snop, sjokolade og en enorm pose smågodt.
VI ELSKER KIRSTI !
Så i kveld skal vi ha smågodt-fest og kose oss i kulden på kino. Herlig lørdag.
Ellers har dere kanskje fått med dere at noen studenter her har blitt rana ? Denne uka har selvfølgelig gått med til mange samtaler om det som skjedde, samt om vi fortsatt skal dra på påskeferie.
Reiselysten har forstålig nok avtatt litt og vi har funnet ut at vi heller skal være turister her i byen i stedet. Miami får vente til annen gang.
Nå holdt vi nesten på å glemme en ting. Etter mye om og men har vi endelig klart å dra vår klamme kropp til Pizza Roma, en retaurant folk her snakka mye om i starten.
Der spiste vi pasta for en billig penge og ble oppvarta av en slitsomt kelner, som hang rundt bordet konstant og helte brus oppi allerede fulle glass.
Hvite jenter er en atraksjon her i byen har vi skjønt, og fyren var ikke snauere enn at han han spurte hva vi het og kyssa oss på kinnet i samme slengen.
Uprofesjonelt spør du oss. Det hører med til historien at fyren var godt over 40 år og hadde en livvidde på størrelse med jordkloden.
Apropo jordklode. Vi leste at så mange hadde skrudd av lyset hjemme for å hjelpe miljøet. Vi kunne jo ikke være dårlige og skrudde av lyset vi også. Enda klokka bare var 15.00...
Kan forøvrig meddele at neste fredag skal Marthe ha en ny tur til sykehuset. Gipsen skal vekk ! Hurra ! Tror vi gleder oss like mye alle tre, både arbeidsgiver og personlige assistenter.
Dett var dett for denne gang. Vent i spenning på fine bilder !
mandag 23. mars 2009
Matagalpa ..... where the monkey lives... and chickens ??
Forrige helg pakket vi sekken full med tykke klær, og kjørt 5 timer nordover, til Matagalpa, kaffefarmen. Her fikk vi oppleve jungelen, og høre lyder som var både skummle og ukjente om natten... Kines store glede og mål med turen var å smake på kaffe og henge med apekatter og dovendyr, Marthe gledet seg til å se eksotiske dyr og bli venn med Curious George... Og ikke minst, kjære Marthemor : "Nå e me på ferie.. då e d lov me snob! " Marthe : "Ja, Kine... da er det lov å kose seg ekstra mye".... Nu vel.. lite viste vi at det var ingen spor etter isbilen eller en spar-butikk i nærheten for å kjøpe seg en sjokoladebar eller pose chips.. sukk...
kaffibønner... :D
nam nam ?
Mamma Mø.....
Høyt opp bodde herr og fru Ape....
"lange lange rekke.... "
Ivrige fotografer bak Kine.. .
En ulldott? Et rede? En muggen mann? Neida... der var det jammen meg et dovendyr.. overlegen og trøtt.. ja... et dovendyr
nydelig geitebukk som ALLE ville ta med seg hjem....
Blomst ... :)
som tatt fra filmen "blue lagoon"... eller ?
Marthemor og hennes personlig assistent... ;)
Pip pip pip pip pip pip pip....
hmm..vel.. hva var navnet på denne duppedingsen? vel.. med denne kunne en presse ut saft fra sukkerrør
Marthe med ny presset sukkerrør-saft... ekstremt søtt.. men navnet sier vel alt...
grønnsaker ... kaninmat...
dame med paraply... :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)