Det har skjedd mye de siste dagene. Hvor skal vi begynne ?
Onsdag feira vi bursdagen til Linn med middag og allsang på restaurant. Koselig !
Kvelden ble, for vår del, avslutta med blotting. Takk til deg, ekle mann ! Du var ikke spesielt lett å unngå der du haddde plassert deg midt under gatelyset. I følge Lillian hadde han en spesiell teknikk på kosingen med seg selv. Vi studerte han egentlig ikke så nøye, og var heller mer opptatt av å komme oss hjem til Frank.
Torsdag var den ekle mannen glemt og vi pakka sekkene, klare for overnatting på stranda.
Hele dagen lå vi og svetta på plenen, og på kvelden gikk vi bortover stranda og beundret solnedgangen. Vakkert og romantisk. Det var nesten så vi måtte holde hender.
Så møtte vi Britt & co på Oasis, spiste god middag og lå tankefulle under verdens fineste stjernehimmel.
Det ble en tidlig kveld. Fredagen var vi oppe klokka 05.00, klare for å tilbringe dagen i ekte Crocodile Dundee-style.
Eventyret startet med fisketur i Stillehavet. Med sommerfugler i magen klatra vi opp i båten, og lurte veldig på hvordan vi skulle komme oss over de meterhøye bølgene. Vi stramma redningsvestene og klamret oss godt fast da sjåføren av båten bestemte at nå var det klart. Velberget over bølgene var det blått i blått så langt vi kunne se, og med "Ut mot havet" i ørene var vi klare til å prøve fiskelykken.
Skipperen fortale at han hadde sett en seks meter lang tigerhai for to dager siden, og dermed begynte vi selvfølgelig å fantasere om haiangrep og planla fluktrute i tilfelle noe skulle skje.
Susanne var den eneste med hell denne dagen, og dro i land en finfin fisk av et sjeldent slag.
Vi holdt ut i ca 1 time før førstemann sa hun var kvalm. Deretter fulgte de andre etter som perler på en snor, og til slutt bare ba vi sjåføren om å kjøre fort inn til stranda.
"Rapido playa !" og sånn ble det. "Dette kan eg liga" sa Lillian og vi andre nikket anerkjennende før vi satt i et hyl da vi letta fra setet. Herregud, så gøy ! Han kjørte så fort over bølgene at det føltes nesten ut som om vi fløy.
Mens vi spiste lunsj på en strand helt for oss selv, fikk andrenalinet synke før vi var klare for det absolutte høydepunkt: Krokodillesafari !
Vi kjørte sakte gjennom mangroveskogen, og så krokodiller, blå fugler, gule krabber, røde edderkopper og tre vaskebjørner.
Vi fikk nesten litt Bernhard og Bianca-følelse der vi satt. Rart, ettersom vi egentlig ikke kan huske å ha sett den filmen.
Klokka tolv kunne vi igjen sette våre bein på land og mens vi venta på taxi så vi en franskmann i badetruse, meget solbrent på et lite strategisk sted. Au !
Vel hjemme hvilte vi ut, før vi klare til dyst for kveldens store happening: Karneval !
En sein kveld var Kine i det kreative hjørnet og foreslo at vi kunne kle oss ut som synkronsvømmere. Kjempegod idè der og da, men vi angret litt da vi stod klare i tidens styggeste badedrakt og med rosa plastikkpose som badehette.
Det ble jubel da vi gjorde entrè; Syv synkronsvømmere kom dansende på rekke. Synkront selvfølgelig..
Hele kvelden gikk vi rundt sånn.. På rekke. Dansende. Eller svømmende. Alt måtte skje synkront. Til og med toalettbesøk.
Festlig kveld ! Vi skal selvfølgelig legge ut bilder, så kan dere le og kose dere på vår bekostning.
I dag er vi slitne. Veldig slitne. Så slitne at vi ikke merka at postmannen var inne på rommet. Marthe skjønte lite da hun våkna og så en stor pakke i enden av senga. Post fra Kirsti !
Det ble ellevill jubel da vi så hva pakka inneholdt; Snop, sjokolade og en enorm pose smågodt.
VI ELSKER KIRSTI !
Så i kveld skal vi ha smågodt-fest og kose oss i kulden på kino. Herlig lørdag.
Ellers har dere kanskje fått med dere at noen studenter her har blitt rana ? Denne uka har selvfølgelig gått med til mange samtaler om det som skjedde, samt om vi fortsatt skal dra på påskeferie.
Reiselysten har forstålig nok avtatt litt og vi har funnet ut at vi heller skal være turister her i byen i stedet. Miami får vente til annen gang.
Nå holdt vi nesten på å glemme en ting. Etter mye om og men har vi endelig klart å dra vår klamme kropp til Pizza Roma, en retaurant folk her snakka mye om i starten.
Der spiste vi pasta for en billig penge og ble oppvarta av en slitsomt kelner, som hang rundt bordet konstant og helte brus oppi allerede fulle glass.
Hvite jenter er en atraksjon her i byen har vi skjønt, og fyren var ikke snauere enn at han han spurte hva vi het og kyssa oss på kinnet i samme slengen.
Uprofesjonelt spør du oss. Det hører med til historien at fyren var godt over 40 år og hadde en livvidde på størrelse med jordkloden.
Apropo jordklode. Vi leste at så mange hadde skrudd av lyset hjemme for å hjelpe miljøet. Vi kunne jo ikke være dårlige og skrudde av lyset vi også. Enda klokka bare var 15.00...
Kan forøvrig meddele at neste fredag skal Marthe ha en ny tur til sykehuset. Gipsen skal vekk ! Hurra ! Tror vi gleder oss like mye alle tre, både arbeidsgiver og personlige assistenter.
Dett var dett for denne gang. Vent i spenning på fine bilder !
introen vår... godt å se folk smiler !
6. pakkning med lokal ølen, toña .
underholdning : pinata!
veiarbeiderene i nicaragua....
