Live from Chicago Hope

Det kunne fort blitt en ny episode fra Greys, men dr. McDreamy glimret med sitt fravær og standaren på sykehuset minnet mer om feltsykehuset i M*A*S*H.
Marthe har vært på ferde igjen, og denne gangen ble resultatet en knekt arm. Flott. Etter en noen uheldige trinn på dansegulvet var flausen et faktum, og da hun dagen etter lå på gresset og trodde hun skulle besvime av smerte var legevakten eneste alternativ.
I tillegg var hånda det vi kan kalle deformert og det så litt ut som om hele håndleddet var satt på feil plass. "It look cheap, but it is ok", sa Rigo om sykehuset. "Mamma !" tenkte Marthe og satt seg noe motvillig inn i den ventende bilen.
Hele sykehusseansen var kjapp, men smertefull. De tok røntgen, reiv og sleit i armen og satte på en gedigen gips før sykepleieren ville avslutte det hele med smertestillende i sprøyteform.
"Over mitt lik !" sa Marthe. "Jeg skal ikke ha noe sprøyte !", og sånn ble det. I stedet kjøpte Rigo noen fabelaktige rosa piller som, sammen med paracet, gjorde susen.

Så nå går forfatteren på denne bloggen rundt med en arm i gips og fatle. Det sier seg selv at det blir lite tekst her framover. Jammen godt at fotografen er i storform ! Et bilde sier jo mer enn tusen ord vet dere..
Hittil har frk Flaa tatt ca 5000 bilder, så alt blir mer enn veldokumentert.
Lillian og Kine fortjener forresten en gullmedalje i snillhet. De hjelper den enarmede med å flette hår, skjære opp mat, knyte bikinitopper og smøre solkrem. Tusen takk, vakre vesner !

Siden sist har vi vært på shopping, spist supergod quesedilla på Bigfoot, sett film på en iskald kino, hengt ved bassenget, savnet Belize på reaggaekonsert, lagd taco med norsk tacokrydder, gjort tapre forsøk på salsakurs, dikta sang på husfest, klappet takta til nicaraguansk dans på kulturkveld og blitt enda bedre kjent i Leons gater.

Vi har det som egget i stekepanna; godt og varmt !