torsdag 29. januar 2009

Updates from the happy lobsters !

Vi har klaga lenge naa paa at vi er saa bleike og beige, men endelig ser vi et lys i bruningstunnelen !
De siste dagene har sola virkelig skint vaar vei, og vi har blitt baade brune og rode. Hurra !
Er fortsatt paa Caye Caulker, og her blir vi en uke til. Det har nemlig blitt forandring i reiseplanene. Saann er naar man er backpacker, man ombestemmer seg hele tida. Det er i allefall saan med de tre backpackerne her...
Planen var at vi skulle reist videre til Placencia i dag, for saa aa ta baat og et lass med busser til Bay Islands i Honduras. Vi har snakka med del folk paa denne turen, og skjont at Honduras kanskje ikke er det beste landet aa krysse paa tvers. Soren og.. Det var jo det vi hadde tenkt til. Saa i gaar kveld hadde vi gruppemote og fant ut om det var andre alternativer. "Hva med fly ?", foreslo Kine. Lillan og Marthe saa paa hverandre, flyskrekken lyste i oynene. Vi forhorte oss med fjerdemann paa turen, Lonely Planet-boka, og saann har det seg i vi akkurat bestilte flybillett fra Belize til Nicaragua neste fredag.
Vi innrommer det glatt.. Vi er tre pingler med livet kjaert.

Ellers staar opplevelsene i ko paa denne vakre plassen. Paa mandag var det antydning til tropisk storm. Det regna som det omtrent bare kan regne i Bergen, og baade strommen og vannet gikk. Flott. Det var borte i mange timer, og vi laa klamme og utaalmodige paa rommet og spilte Kort & Lang.
Dagen etter var det heldigvis bedre, og mens vi solte oss unnet vi oss litt lusksus og leverte inn klaerne vaare til vask. Resten av kvelden lukta vi paa de og spilte kort.
Noen av dere har kanskje faatt med dere at vi har svomt med haier. Og det har vi..Helt sant ! Det kommer bare ann paa hva man legger i begrepet "svommer"...
Det viser seg nemlig at akkurat der vi bader bor det tre nurse sharks ! Vi saa de her om dagen, og de har en saan akkurat passe stor storrelse om vi faar si det selv.
Det horer med til historien at vi ikke har bada der siden vi saa de, men det er en uvesentlig detalj spor du oss. Vi har svomt med haier. Punktum.

I gaar var Kine og Marthe paa snorkletur, mens stakkars Leikny laa igjen paa rommet og pussa nesa. Hun gikk glipp av noe, for makan til tur skal man lete lenge etter !
Forste stopp paa turen var "the channel". Vi var nok litt av et syn der vi plaska rundt med svommefotter, snorkel, dykkermaske og redningsvest ! Sikkerhet kommer alltid forst vet dere. Mens Marthe holdt seg med guidene, la Kine paa svom med feilt turgruppe. Hun ble heldidigvis henta fort inn igjen, og vi storkoste oss der vi svomte blant murener, hummer, akvariefisk, sting rays og kraakeboller. Men det var stopp nr 2 som var det absolutt kuleste !
Ikke for baaten hadde stoppa, saa kom det svommende en hel haer med digre svarte sting rays. de flokka seg rundt baaten og jammen klappa vi de ikke ogsaa !
"Hopp uit !", guiden. Hjelp ! Men vi er toffe, plutselig svomte vi rundt med masse sting rays rundt beina. For de som lurer: de er ganske slimete. Paa dette stoppet saa vi ogsaa en svaer barracuda !

I dag har vi blitt sjekka opp av oyas store pothead. Han har gitt oss fine kallenavn som starlight, moonlight og sunshine. Konkurranse til neste gang: gjett hvem som er hvem !
I tillegg viste han krefter og serverte nyplukket kokosnott. Synd den ikke var god.

Naa skal vi spise middag. Love from Charlies Angels

søndag 25. januar 2009

Gullkorn fra verden rundt

Det blir sagt mye rart paa denne turen her, baade av oss og andre skapninger vi har mott paa vaar ferd. Og snille som vi er, deler vi de mer enn gjerne med dere. Her folger et lite utvalg:

- "Dj Hill"... Marthe ga Lillian nytt navn i New York
- "Where's the Wall Mart ?".. Kine til en lokal paa Caye Caulker
- "It's my work".. en stakkars fyr som lurte oss til aa kjope et bilde av oss selv
- 'The baby is drunk".. kelneren paa Smokin Frog i Mexico er ikke god i engelsk han heller..
-"Kan vi ikke faa i gang noe party her da ?" sa Kine og Marthe kom det glimrende svaret: " Kan ikke du ta paa deg de nye sandalene dine ?"
- Love is not sex, it's a substitute for love"..Visdomsord fra amerikaner i Mexico
-"It's Charlie's Angels !" .. Vaart nye kallenavn i Mellom-Amerika
-"Do you want a mexican boyfriend ?" .. Det mangler i allefall ikke paa tilbud !
-"Relax, go slow".. Motto paa Caye Caulker
-" No! Your killing Marthe !" ..The australien guy
-" Do you smoke weed in Norway ?".. Meget vanlig paa Caye Caulker
-" Are you from Finland ?" x 4.. Pothead from Sweden som ikke skjonte at vi var norske.
-"Jeg har en oppryddnig aa gjore".. Kine velger aa ikke utdype dette sitatet noe mer.
-"Are you the guy in charge of the trivia ?".. Marthe tar ansvar paa quiz nigth.
-"How many live in Norway ? " spurte Sally Ann fra Canada. "About 4 million" svarte vi. "Oh..So when you guys are here, theres no one left there !"

Vi har spart det beste til slutt..
Marthe og Lillian er paa do. Mens Lillian staar utafor aa venter, kommer en fyr bort og spor hvordan det gaar og om hun reiser alene. "No". svarer Lillian. "I'm with my girlfriend (peker mot doen) and the other one." Hahahahahaha !!

Lite action aa rapportere om i dag. Straalende sol, skyfri himmel og fine fisk i havet. Kine og Marthe sang Spice Girls paa karaoke i gaar, uten at det gjorde stort inntrykk paa de lokale.
Ekstremt varmt i dag, brunfargen kommer seg. I morgen skal vi snorkle.
See you then, Sean Penn :)

lørdag 24. januar 2009

Trouble in paradise !

For de av dere som syns innleggene her har innholdt litt for lite action..Hold dere fast ! Naa blir det drama !
Forlot Mexico torsdag og satte oss paa bussen til Chetumal. Alt gikk fint og vi bytta buss der til Belize City. Humoret var paa topp.. Belize, here we come ! Nu vel.. Saa lett var det ikke. Paa grensen til Belize maatte alle ut av bussen for aa vise pass. Vi hadde blitt fortalt at saa lenge vi leverte inn turistvisumet saa maatte vi ikke betale. Det stemte selvfolgelig ikke. 20 dollar hver maatte vi ut med, flaks for oss at vi ikke hadde penger. Kine sprang til minibanken for aa ta ut penger, mens bussjaaforen trua med aa forlate oss og grensevakta ble sintere og sintere. Minibanken var selvfolgelig tom for penger og panikken var i full blomst. Hva gjor vi naa ??
Mens Lillian oppholdt sjaaforen, sprang vi andre to inn paa bussen og spurte de andre passasjerene om noen kunne laane oss penger. En snill amerikaner laante oss 80 pesos, ca halvparten av det vi hadde. Paa dette tidspunktet vil vi tro at fortvilelsen var synlig helt hjem til Norge. Vi blafret med oyevipper, tryglet og ba til grensevakta ga opp og slapp oss over. Hurra !
I Belize City hadde sjaaforen plutselig blitt snill igjen og ordna transport for oss til ferga. En gangsterfyr var ogsaa med i taxien. Forst trodde vi han var kriminell, men det viste seg at han var usedvanlig hyggelig. Men skal altsaa ikke skue hunden paa haarene.
Gangsterfyren fulgte oss hele veien til ferga, og hjalp oss med baade billetter og bagasje.
Ferga (les: en middels stor motorbaat) tok oss til verdens fineste lille oy: Caye Caulker. Det var kjaerlighet ved forste skritt. For en plass og for noen herlige folk ! Paa kaia ble vi mott av en rastafarifyr som kom med folgende visdomsord da han tydeligvis syns vi stressa for mye: " Relax and go slow". Og det er det de lever etter her. Overalt paa oya er det skilt som oppfordrer til nettopp aa "go slow".
Har leid et lite gront rom hos Elma. Sot gammel dame som lo godt da Kine spurte hvor Wall Mart var. Haha.
Her fins det verken biler eller asfalt, hele oya er som en eneste stor sandstrand. Til og med inne er det sand ! Alle husene er enten rosa, gule, turkise eller blaa, og det hele minner mest om Jamaica.
Forste dagen gjorde vi ikke saa mye annet enn aa spise middag og tilbringe vaar forste natt i myggnettet.
I gaar hadde vi store planer om aa sole oss, men siden det var overskya leide vi sykler i stedet. Aa sjelden har det vaert saa goy aa sykle som da !! En time leide vi syklene, og paa den tida rakk vi aa sykle rundt hele oya opptil flere ganger. Bare for aa faa forklart hvor liten den faktisk er: naar vi staar paa stranda, kan vi se over til den andre sida. Oya er kanskje 700 meter i bredden ! Etter den heftige sykkelturen hadde vi happy hour paa vaart gronne rom, for vi dro for aa spise middag. Midt under spiseseansen kom det plutselig en krabbe traskende mellom bordene. Lillian hoppa opp paa stolen, Marthe lop til andre siden av restauranten og Kine ble hoppende paa stedet. Heldigvis ordna kelneren opp og vi fikk matroen tilbake. Saa bar det i vet paa quiz. Der gjorde vi det jammen skarpt ! Hele ett sporsmaal riktig.. Og da var svaret Norge.

I dag har det igjen vaert overskya, men ikke verre enn at vi fikk solt vaare beige kropper. Det skulle bli mer actionfylt enn vi kunne forestilt oss. Da vi ankom stranda var det forste vi saa, en pelikan. Deretter saa vi en rokke for Marthe ble baesja paa av en fugl midt paa rompa og Kine ble stukket av en bie paa innerste rumpeball. Da var det paa tide aa gaa hjem. Vel hjmme saa vi forst en firfisle og deretter en iguan. Naa har vi sokt ly paa internettcafeen, for vi skal spise middag og saa paa karaoke. Har torrtrent paa sanger paa brygga, saa det kan umulig gaa annet enn bra.

Haaper alt er fint med alle hjemme.. Hanne : Naar kommer ungen ? Vi venter i spenning..

Hasta la vista and... Go slow !

mandag 19. januar 2009

Hola godtfolk !

Som dere skjonner.. Vi har ankommet Mexico ! Kom hit sondag formiddag, etter verdens lengste flytur. Amerikanere er et styrete folkeslag, saerlig paa fly. Det var unger overalt, sparking i seter, og masing fra ufornoyde og grinete foreldre. Ikke skjonner vi at det er mulig aa bruke 20 minutter paa aa sette seg ned i et flysete, men i USA er alt mulig.
Slitne og med hodepine kom vi endelig fram, og da vi endelig fikk bagasjen og kastet av oss ullstrompebuksene var humoret betraktelig bedre.
Tok bussen til Playa del Carmen og her sitter vi fortsatt. Gjett om det er fint her ! Turkist hav og kritthvite strender saa langt vi kan se.
Fikk et rom paa et meget fargerikt hostel og blir her til onsdag for vi farter videre til Tulum.

Her er det varmt ! Rundt 26 grader og herlig forskjell fra minusgradene i New York.
I gaar skulle vi egentlig feire bursdag, og du verden for en fest det ble ! Jetlaget henger fortsatt igjen og vi sovna rundt 20.30.. Haha.. Men vi rakk en margarita for vi gikk tilbake til lakenposene vare.
I dag har vi vaert paa stranda hele dagen. Vi var mest imponert over stranda, mexicanerne var mest imponert over oss. Makan til hvite kropper har de antagelig aldri sett, da vi folte vi gikk i ett med stranda. Lo av oss gjorde de ogsaa..
Nu vel. Orlite farge har vi fatt og mer skal det bli. Haaper dere har det fint i kalde Norge, vi misunner dere ikke.
Daarlig med bilder denne gangen, kommer sterkere tilbake med det neste gang.

Etter dette innlegget er det bare en ting aa si: det norske spraaket har alt for mange aa og oo.. Haha. Dere skjonner hva vi mener.

lørdag 17. januar 2009

Alt for fansen....!

Tiden går i godt selskap, og vi har opplevd masse i THE CITY!! Vi har vært på kino, spist på Hard Rock cafe, vært i Central Park, vært i China Town og Soho, og spist fantastisk fondue med sjokolade saus på Max Brenner!! Vi har virkelig levd riksmanns livet her borte, og har innsett at et slikt liv, blir en fort "fattig".

I dag fikk vi den store "gleden" av å se en kakkerlakk på rommet vårt!!?! Hvordan den har kommet seg opp i 15. etasje, i minus 15 grader, vet vi ikke... Men vi må vel bli vant med slike vesener der vi skal i morgen tidlig: nemlig MEXICO!! Vi skal snart opp, og ta farvel med New York.

Resten av kvelden har gått i happy hour... bildene taler for seg selv....

Ses i Mexico!



























HURRA FOR BURSDAGSBARNET !

Kine har bursdag, hurra hurra !
"hu er jammen fin hu der", sa brura.
25 år er ingen alder, bare nyt det
og ikke lag rabalder.
I Mexico vi skal feire, tjoho !
Håper vi finner en diger sombrero !

Søte og snille og fine frøken Flaa,
jeg håper du en knallfin bursdag vil få !

Huggzzz og kizzzezzz; Kristoffer :)

mandag 12. januar 2009

Farvel brunost og hola sombrero !


Da er det under 48 timer til avreise, og på tide å starte bloggen. Egentlig skulle Kine legge inn det første innlegget og bilder, det tekniske vidunderet som hun er. Men ting tar tid og jeg ble utålmodig, så jeg tok meg den friheten og slo meg løs. Jeg har i hvertfall gjort et forsøk..

Kan jo starte med å fortelle om turen, bare sånn at vi er sikre på at alle blir skikkelig misunnelige på oss.

14.januar starter ferden, og Scandinavian Airlines tar oss med til byen med frihetsgudinner; New York !

Her skal vi riste av oss det verste jetlaget, gå oss vill blant skyskrapere, se et eller annet på Broadway, shoppe og leve storbylivet, før vi 18.januar vender våre vakre snuter mot Mexico og Canùn !


Samme dag fyller Kine 25 år. Hipp hurra !

Videre fra Mexico skal vi til Belize, hvor man visstnok kan snorkle med fisker av dette slaget;

Det er en hvalhai, for de som ikke vet det og om jeg får se en sånn tror jeg sannelig at en av mine drømmer går i oppfyllelse :)


Fra Belize drar vi videre til Guatemala og trasker i gater som dette;


Før vi fortsetter vår elleville ferd til Honduras. Der er visstnok disse bussene vanlig transportmiddel. Hjelp.


Hvis alt går som det skal, vil vi ankomme Nicaragua og Lèon en eller annen gang før skolen starter der 9.februar.





Dette er skolegården vår. Misunnelig ?
I Lèon blir vi i 3 måneder før vi lander trygt i Bergen igjen i begynnelsen av mai. Vi forventer fullt oppmøte av familie og venner på Flesland. Ta gjerne med flagg.



Mens vi ser oss om i denne vide verden, tenkte vi at blogg måtte være den beste måten å holde alle oppdatert på, inkludert datakyndige foreldre. Noen funderer kanskje litt over valg av bloggnavn, så da passer det jo fint at jeg tenkte å begrunne det nå.
Jeg tar en råsjangs og påstår at Kine og jeg er sånn bittelitt over gjennomsnittet glad i brunost, og vi innbiller oss at den og grovbrødet er det vi kommer til å savne aller mest mens vi er borte. Nest etter fine familiemedlemmer og andre flotte folk selvfølgelig J
Så da sa i grunn navnet seg selv. I tilegg til at det var det mest funky vi kunne komme på…

Reisefeberen har for lengst gått over i en tilstand som minner mer om reisekoma, og det eneste som tenkes på er pass, reiseforsikring, anticac og hva skal jeg ha med. For de som ikke har opplevd det, kan jeg fortelle at det er en veldig slitsom tilstand å være i. Det pakkes, ryddes og vaskes, og det aller største problemet er å finne ut av hva i all verden jeg skal legge nederst i sekken ! Jakka ? Lakenposen ? Olabuksa ? Tro det eller ei, men det er faktisk et KJEMPE dilemma ! I skrivende stund har joggeskoa fått den store ære av å være først ned i sekken, men jeg er usikker på om det var et klokt valg. Hjelp mottas med stor takk !

I over i morgen drar vi ! Trenger vi si at vi gleder oss ?



P.S. Vi er egentlig tre som reiser, men Lillian er fin på det og har egen blogg. Hennes blide åsyn vil nok dukke opp på bilder på vår blogg også.


Legg gjerne igjen kommentar. Da blir vi glad !