Trouble in paradise !

For de av dere som syns innleggene her har innholdt litt for lite action..Hold dere fast ! Naa blir det drama !
Forlot Mexico torsdag og satte oss paa bussen til Chetumal. Alt gikk fint og vi bytta buss der til Belize City. Humoret var paa topp.. Belize, here we come ! Nu vel.. Saa lett var det ikke. Paa grensen til Belize maatte alle ut av bussen for aa vise pass. Vi hadde blitt fortalt at saa lenge vi leverte inn turistvisumet saa maatte vi ikke betale. Det stemte selvfolgelig ikke. 20 dollar hver maatte vi ut med, flaks for oss at vi ikke hadde penger. Kine sprang til minibanken for aa ta ut penger, mens bussjaaforen trua med aa forlate oss og grensevakta ble sintere og sintere. Minibanken var selvfolgelig tom for penger og panikken var i full blomst. Hva gjor vi naa ??
Mens Lillian oppholdt sjaaforen, sprang vi andre to inn paa bussen og spurte de andre passasjerene om noen kunne laane oss penger. En snill amerikaner laante oss 80 pesos, ca halvparten av det vi hadde. Paa dette tidspunktet vil vi tro at fortvilelsen var synlig helt hjem til Norge. Vi blafret med oyevipper, tryglet og ba til grensevakta ga opp og slapp oss over. Hurra !
I Belize City hadde sjaaforen plutselig blitt snill igjen og ordna transport for oss til ferga. En gangsterfyr var ogsaa med i taxien. Forst trodde vi han var kriminell, men det viste seg at han var usedvanlig hyggelig. Men skal altsaa ikke skue hunden paa haarene.
Gangsterfyren fulgte oss hele veien til ferga, og hjalp oss med baade billetter og bagasje.
Ferga (les: en middels stor motorbaat) tok oss til verdens fineste lille oy: Caye Caulker. Det var kjaerlighet ved forste skritt. For en plass og for noen herlige folk ! Paa kaia ble vi mott av en rastafarifyr som kom med folgende visdomsord da han tydeligvis syns vi stressa for mye: " Relax and go slow". Og det er det de lever etter her. Overalt paa oya er det skilt som oppfordrer til nettopp aa "go slow".
Har leid et lite gront rom hos Elma. Sot gammel dame som lo godt da Kine spurte hvor Wall Mart var. Haha.
Her fins det verken biler eller asfalt, hele oya er som en eneste stor sandstrand. Til og med inne er det sand ! Alle husene er enten rosa, gule, turkise eller blaa, og det hele minner mest om Jamaica.
Forste dagen gjorde vi ikke saa mye annet enn aa spise middag og tilbringe vaar forste natt i myggnettet.
I gaar hadde vi store planer om aa sole oss, men siden det var overskya leide vi sykler i stedet. Aa sjelden har det vaert saa goy aa sykle som da !! En time leide vi syklene, og paa den tida rakk vi aa sykle rundt hele oya opptil flere ganger. Bare for aa faa forklart hvor liten den faktisk er: naar vi staar paa stranda, kan vi se over til den andre sida. Oya er kanskje 700 meter i bredden ! Etter den heftige sykkelturen hadde vi happy hour paa vaart gronne rom, for vi dro for aa spise middag. Midt under spiseseansen kom det plutselig en krabbe traskende mellom bordene. Lillian hoppa opp paa stolen, Marthe lop til andre siden av restauranten og Kine ble hoppende paa stedet. Heldigvis ordna kelneren opp og vi fikk matroen tilbake. Saa bar det i vet paa quiz. Der gjorde vi det jammen skarpt ! Hele ett sporsmaal riktig.. Og da var svaret Norge.

I dag har det igjen vaert overskya, men ikke verre enn at vi fikk solt vaare beige kropper. Det skulle bli mer actionfylt enn vi kunne forestilt oss. Da vi ankom stranda var det forste vi saa, en pelikan. Deretter saa vi en rokke for Marthe ble baesja paa av en fugl midt paa rompa og Kine ble stukket av en bie paa innerste rumpeball. Da var det paa tide aa gaa hjem. Vel hjmme saa vi forst en firfisle og deretter en iguan. Naa har vi sokt ly paa internettcafeen, for vi skal spise middag og saa paa karaoke. Har torrtrent paa sanger paa brygga, saa det kan umulig gaa annet enn bra.

Haaper alt er fint med alle hjemme.. Hanne : Naar kommer ungen ? Vi venter i spenning..

Hasta la vista and... Go slow !