"Kan vi bli her resten av livet ?"

Er det en ting vi er gode på, så er det ferie. Spesialiteten er "å ha ferie". Så gode er vi, at vi har klart å ha ferie fra desember til april. Nå har det blitt sånn tid på året igjen hvor alle andre har ferie også. Da er det ikke like gøy å skryte av vårt meget avslappende liv, men vi holder ut og tar ferie litt til.
Fredagen dro vi på kino og så en film vi ikke vet hva heter. Lillian hadde til og med sett den før. Handler om noen venninner som skal gifte seg og så må de plutselig ha bryllup på samme dag. Vi går egentlig ikke på kino for filmens skyld, men mest fordi det er så kaldt der.
Filmen var grei og kvelden var fin. En helt vanlig fredag i grunn.

På lørdag tjuvstarta vi påskeferien og la oss inn på Hotel San Cristòbal for en natt. Det er ett av de bedre hotellene i byen, med basseng og kelnere som serverer fargerik fruktsalat
"Rom. Tres personas", sa vi og dama geleidet oss bortover gangen, til rom numme 7.
Vi slo opp døra og stormet fram til hver vår seng. Digert rom, fint bad, varmtvann i dusjen, bløte håndkler og aller viktigst; Aircondition og tv !
Hele lørdagen vekslet vi på mellom å svette på solsenga og turne på bademadrassen i bassenget. Vi drakk Ensa, Peksi Light og spiste fruktsalat og da sola bestemte seg for å ta kvelden, gjorde vi det samme.
Alt var herlig denne dagen/kvelden. Trykket i dusjen var bra, internetten fungerte, senga var fantastisk, aircondition kan ikke beskrives med ord og tv`en har antagelig aldri vært innom så mange kanaler på en kveld.
Vi spiste pasta til middag, trodde vakta var en tyv, så en kakkerlakk med vinger (hjelp !) og planla morgenbad dagen etter.
Ca klokka 20.00 var vi i seng. Vi skrudde aircondition ned på 25 grader, la oss godt til rette under laken og sengeteppe og var hjertens enige om at det var nesten som om sove med dyne over seg.
På tv`en fant vi til slutt fram til "Haisommer", og mens noen så på filmen, var andre mest i ekstase over endelig å kunne skru på en nattlampe.. Lillian, vi nevner ikke navn her ;)

Dagen etter våknet vi mer uthvilt enn noen gang, litt tette i nesa.. Men pytt sann ! Vi spiste himmelsk frokost i det fri; omelett, gallo pinto, fruktsalat OG rista brød, og ble så mette at vi måtte ta en frokosthvil på bademadrassen etterpå.
Så gjorde vi som vi gjorde på lørdagen, svetta og sola oss.. Helt til klokka ble 13.00. Da måtte vi sjekke ut. Snakk om nedtur..
Vi sa farvel med rommet og Lillian spurte (nesten) gråtkvalt om vi ikke bare kunne bli her resten av livet.
Vi tilbragte resten av dagen i bassenget og noen timer senere stod vi, enkelte litt solbrente, og betale regninga; 200 kr per pers inkludert frokost, middag og drikke !
Sa vi luksushelg ?


Mandag skulle vi egentlig ha forelesning, men læreren fikk ørebetennelse og vi fikk fri. Så i stedet brukte vi dagen på å kjøpe oss briller og ta synstest. Det er ikke lett når man ikke kan spansk !
På feltet for "sivilstatus" skreiv vi fødselsdato og da vi skulle forhøre om pris for alt sammen, foregikk det ved hjelp av tegnspråk.
Butikkdama babla i vei, mens vi prøvde febrilsk å høre etter om det kom et ord vi hadde hørt før. "Aqui ?" spurte hun til slutt, som betyr "her ?". "Ja" svarte vi, uten helt å vite hva det var vi svarte på.
Så ba hun om å sette oss og sa et eller annet med "doktor". Vi antok hun mente optikeren, og slo oss ned. Og ganske riktig.. 5 minutter senere kom en eldre herremann svingende på en moped, dama sa "doktor" og vi fulgte etter.
Engelsk er mangelvakre i dette vakre landet, så gjetteleken/synstesten forgikk omtrent slik;

Optikeren peker på bokstavene
Vi: No
Optiker peker igjen
Vi: Si
Optiker fikser glass, peker på nytt
Vi: Muy bien !

Optikeren trodde en liten stund at Kine var med som tolk, men fant fort ut at dette ikke stemte da hun så ut som et like stort spørsmålstegn som minoritetsbarnet hun oversatte for. (ped.humor.. høhø..)
Nu vel. Synstesten gikk fint, brillene er bestilt og skal hentes om 8 dager. Kine stakkars må vente helt til 30.april..

Vel hjemme igjen lå vi rett ut på senga, tenkte på oppgaven vi ikke klarer å begynne å skrive og funderte på å begynne å pakke til ferien vi etter planen skulle reist på i morgen.
Men.. Ettersom det er Vingle-Doris nummer 1, 2 og 3 som er på reis, skjedde det som har skjedd et par ganger før i løpet av denne turen. Vi skrinla hele greia og blir hjemme i stedet.
Er det noe som heter å bli mett på opplevelser ? Vi tror vi er det.. Dessuten er det så herlig når alle de andre vi bor med har reist vekk (ikke stygt ment..) og vi kan ha alene hjemme-fiesta hele uka :D

Så vi skal i stedet bo på luksushotellet, sove på stranda og nyte ferien i byen..

Glad påsk !