lørdag 14. februar 2009

Sola steiker og vi er glad !

Tenke seg til ! Både tekst og bilder.. Skla si vi har slått på stortromma denne gangen :) Vi har fordelt på arbeidsoppgavene her på bloggen hittil; Kine tar ansvaret for bildene og Marthe er sjef for skrivinga. Denne gangen er det Marthe som har tatt styringa over begge delene, så vi får se hvordan det bærer i vei.

Nu vel. Har vært en uke i Nicaland nå, og inntrykkene er mange. Ting er veldig forskjellig fra hjemme og alt vi opplever tar tid å fordøye.
Etter nesten to måneders ferie var det det tungt å begynne på skolen igjen, selv om vi bare har tre timer skole om dagen og fri hver fredag. Skolen begynner 8 og varer til 11, noen fager har vi også undervisning fra 15 til 17. Vi har selvfølgelig siesta også, og da henger vi i skolegården; stranda. Egentlig nokså idyllisk :) Her om dagen gikk vi lang tur i strandkanten og det var akkurat så herlig som det høres ut som. Veldig rart å gå på skolen i bikini, men sånt venner man seg overraskende fort til.
Skolen ligger som sagt på stranda, 45 minutters busstur fra her vi bor. Vi har egen skolebuss; en gul amerikansk skolebuss fra 1950-tallet. Veien hadde lett vunnet prisen for verdens mest humete, og hjemme hadde vi kalt det for en ordentlig god gammeldags grusvei.
De har visst venta siden 1960 eller noe for at veien skal bli fiksa, men så tok presidenten alle pengene i statskassa og veiene måtte være humpete noen år til.
Nå har de begynt å bygge ny. Veiarbeid her i Nicaragua er i grunn ganske interessant. Hjemme ville vi kanskje gjort feridg en og en del om gangen, men her tar de alt i ett. Visstnok var veien enda mer humpete når det var asfalt. Haha.. Vi har vanskelig for å forstå at det er mulig.
Bussene har null aircondition og rævo blir fort klam etter tre kvarter på tette skinnseter, i tillegg til at vi blir dekket med støv fra veien, så egentlig er vi stort sett møkkete dagen lang.

Lokalbussene har vi enda ikke prøvd, men du verden for et syn ! Også de er gamle amerikanske skolebusser og følger følgende prinsipp; det er ikke fullt før det renner over.
Om det blir fullt innvendig er det ikke noe å bli stressa over, de har jo et tak. Så sånn kjører de rundt, fullt med folk både inni og på taket.
De har også minibusser som egentlig er små lastebiler med plastrekk over lasteplanet. Og det er der man sitter.. Klamt og trangt på lasteplanet.
Taxier fins også. Ganske likt som hjemme, bortsett fra at kjører flere passasjerer om gangen. Så hvis det allerede sitter noen i taxien når du går inn i den, så kjører de dem først og så kjører de deg.
Ellers er det ekstremt mye biltuting i gatene. De tuter hvis de har ledig plass i taxien og de tuter på oss bleike norske jenter. De har til og med biltuting i sangene.. Haha !
Oppmerksomhet får vi mer enn nok av. De sier kommenterer visstnok alt og man får alltid en bemerkning av et eller annet slag når man går forbi. Godt vi ikke kan spansk.
Marthe prøvde å slå opp et ord i ordboka og det betydde flyndrefisk.. Vi er litt usikre på hvem av oss han mente.
Språket er et problem og det er utrolig frustrerende å ikke kunne gjøre seg forstått. Vi har lært oss noen ord her og der, men får et problem når de begynner å svare tilbake.
Her om dagen tok Marthe taxi og forklarte veien kun ved bruk av tegnspråk. Hun kom sånn ca dit hun skulle... Kine bestilte stekt egg ved å klappe sammen hendene og vri de til hver side som om hun stekte pannekaker, og jammen fikk hun det hun bestilte også !
Akkurat restaurantseansene har en tendens til å bli noe lengre enn planlagt. De har null begrep om tid og tar ting når de passer seg. Så når vi går på restaurant tar det 15-20 minutter før vi får drikke og nye 20-30 minutter før maten kommer.
Da skulle man kanskje tro at maten kom samtidig, men det gjør den ikke. Den kommer litt når det passer seg den også.. Ikke vet vi hva som tar sånn tid, men vi har i allefall lært at man må gå å spise før man blir sulten.
Man kan vel si at dette er noe av sjarmen... :)

Ellers har vi fått utdelt praksisplasser. Kine og Lillian skal være i en barnehage og Marthe skal være på en skole for barn med særskilte behov. Begynner i praksis om to uker. Vi har allerede vært på praksisbesøk og gleder oss enormt !
I går hadde vi velkomstfest her og det var kjemepgøy ! Det kjennes i allefall sånn ut i dag... Bakrus i 34 grader anbefales ikke og vi svetter i hjel her vi ligger på hver vår seng med vifta i full sving.
Ja, det er VARMT her ! Godt vi bare har kaldtvann i dusjen. Den hjelper godt :)
Vi har forresten allerede hatt besøk av to firfisler på rommet og Lillian er livredd for at det skal komme et eller annet mystefistisk dyr fra hullet i taket over senga. Vi venter i spenning !
Vi har spist vanvittig god vannmelon og lagd fantastisk god fruktsalat, og fantaserer daglig om brunost, knekkebrød og smågodt. Post har vi ikke sett så mye til.. Hint hint..

Det ble jammen et langt innlegg denne gangen også. Så langt at jeg ikke husker hva jeg har skrivd en gang.. Nedenfor er det bilder, de er fra velkomsfesten i går og første skoledag. Pressefotografen er konstant i action, så bilder tror jeg dere skal få mer enn nok av.
Fisken under var lunsjen vi fikk på torsdag. Antagelig den mest fotograferte retten per dags dato :) Sjelden man får en hel fisk servert, men den var knallgod !

Kos dere med bilder og ikke glem å måke snø ;)


Mamma: Takk for fyldig oppdatering om katta. Godt å høre at hun har det bra.









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar