Vamos a la playa ?

Vi har vært på utflukt ! Eller ferie som vi liker å kalle det.. I helga har vi vært i San Juan del Sul, nær grensa til Costa Rica, sammen med en haug andre folk fra skolen.
Bussen gikk klokka 13 fredag og allerede da startet vårt actionfylte weekend. I kjent stil hadde vi selvfølgelig ikke ofret våre kjære pass en tanke og bare latt de være igjen i safen..
Det passet skal vi visstnok egentlig gå med hele tida, så rett før bussen skulle kjøre måtte vi løpe ut av skolebusseb og inn i en minibuss som tok oss til rommet vårt. Vi stormet inn, henta passene og sprang ut igjen. Lykkelig uvitende om at vi presterte å låse romnøkkelen inne i safen. Jaja..
Egentlig skulle vel vi også tatt den skranglete chickenbussen og svetta i 5 timer i klamme skinnseter uten aircondition, men snobbete backpackere som vi er, fant vi fort ut at minibussen var et mer komfertabelt alternativ. Med nedslåbare (er det et ord ?) seter og aircondition cruiset vi sørover og helt til San Juan del Sul. Jada.. Vi vet det å ordne oss ;)
På veien til San Juan hadde visst Rigo kjøpt med seg et beltedyr for 180 pesos. Dette skulle han slippe fri i naturen. Beltedyr og Iguaner blir brukt som mat her, men Rigo er dyrenes mann og hjelper de hjem igjen.
Så mens vi svettet i setene, lå beltedyret i en bøtte bakerst i bussen. Ja, vi klappet det og har selvfølgelig bilder av det. Det kommer, det kommer..

Vel framme hadde Tobias ordnet rom til oss hos en dame ved navn Rebecca. Hun hadde en gedigen bjeffende hund, og Marthe var kjapp med å informere om sin hundeskrekk og fikk sørget for at bikkja ble holdt ute hele helga. Hunden var virkelig SVÆR ! Hun sa det selv, Rebecca; "It will kill me!"

Nu vel. På kvelden var tid for fest og moro. Er man nordmenn på tur, så er man nordmenn på tur. Kvelden ble lang og ganske fort til natt, og mens Kine og Lillian tok en tidlig kveld, holdt eldstetuppa i høneflokken ut litt lenger.
Hjemturen denne kvelden ble litt mer strabiøs enn planlagt, da det viste seg at ingen helt visste veien hjem og ingen hadde nøkkel. Fulle gutter er morsomme turkamerater og etter flere pust i bakken i liggende stilling, froskeherming og svenske bladtriks fant vi endelig fram.
Lørdag var det tid for strand og Joachim anbefalte oss en strand utefor byen som visstnok skulle være så fin. En enarmet sjåfør hentet oss med taxien; en lastebil, og vi slang oss på på lasteplanet og speidet etter hav.
Havet kom det.. Vi måtte bare bortover en lang grusvei, inn i bushen, over en elv og forbi et lass med kuer og høns.
"Å, så fint !" sa Kine da havet endelig dukka opp. Og det var fint det.. Til tross for at det ikke var en sjel med folk der. Havet var iskaldt og sanda blåste, men jammen fikk vi ikke en flott dag alikavel. Surfet gjorde vi også. Vi prøvde i allefall.. Og det er med stolthet vi kan meddele at alle tre kom seg stående opp på brettet ! Hurra og klapp for oss !
Bare vent.. Vi skal nok opp på ett brett igjen snart :)
Disse jentene kan kunsten å kose seg og er man på ferie, så er man på ferie. Så på kvelden spiste vi det som må være topp 3 blant verdens lasagneoppskrifter og skeiet ut med dessert i samme slengen. Da ble vi så mett at vi ikke klarte å gå.
Men som alle andre metthetsfølelser, så gikk også denne over og vi befant oss igjen blant øldrikkende studiekamerater. Fornuften tok tak i oss og vi kom oss hjem innen rimelighetens tid, men våknet alikevel slitne og trøtte dagen etter. Denne søndagen var all strøm og vann borte fra byen, dere skulle visst hvor lang tid det tok før vi skjønte det.. Haha :)
Så spiste vi frokost og dro på "shopping". Lillian kjøpte solkrem og de andre to kjøpte kjoler. Du og du, nå blir vi fine og fjonge :)
Så bare det atter heimat, og det var på tide å endevende rommet på leting etter den bortkommne nøkkelen. Vi fant fram mobilene og krabba rundt på kne alle tre, lette under senger, på bad, i alle mulige sekker og vesker, men ingen nøkkel dukka opp.
Så måtte vi gå til huseieren, for å høre om han hadde en tang til å klippe over hengelåsen med. Det hadde han ikke, men han fant fram en drill i stedet. Den funka ikke. Så da tok han like greit i bruk en vanvittig diger kniv. Så skrudde han av hengslene, kun for å finne ut at det ikke gikk å få åpnet skapet alikevel.
Vi klødde oss litt i hodet alle fire og til slutt bare brøyt han av hele greia. Så nå har vi lært leksa.. Alltid sjekk at nøkkelen er med og ikke lås den inn i safen sammen med reservenøkkelen...

Slitne og trøtte, vi er alle enige om at det har vært en fin tur :)

Må forresten fortelle om salsakurset vi har begynt på to ganger i uka. For en opplevelse. Mens det meste av dansetrening hjemme foregår i dansesaler, er det litt anderledes praksis her.
Her stod vi bare i en slags gang, selvfølgelig med lokale mannlige tilskuere på alle kanter, uten aircondition og med en kassettspiller fra 80-tallet som anlegg.
Læreren er også en mann.. Og i ført gule shorts og grå t-skjorte fyrte han opp technomusikken og satte i gang med en heseblesende oppvarming; aerobic.
Bare for å sagt det med en gang; aerobic i flippflopper anbefales ikke. Barbeint derimot..
Men vi fikk lært litt salsa og litt merengue, ristet på våre stive hofter og drømt om Patrick Swayze i Dirty Dancing før vi dro hjem..
Tro oss: dansetimene vil bli dokumentert ! Antagelig mest til glede for dere...

Ny uke, nye muligheter.. I morgen begynner vi i praksis. Iiiik og skrik. Litt andeledes praksis enn hjemme. Vi skal bare 4 dager i uka, fra 08.00 til 11.00. Fredager har vi egentlig fri, men vi har fått hun ene spansklæreren på skolen til å undervise oss også. I spansk selvfølglig.. Det trengs... Marthe har nemlig begynte å erfare at selv om hun er aldri så god på kroppsspråk, så kan det blitt litt slitsomt i lengden..
Ellers blir det salsa, soling og kanskje karaoke. Bare fordi at Lillian syns det er så flaut og vi andre syns det er gøy.

Fortsett å måke snø og savn våre vakre andleter ! Vi savner deres.

P.s Hanne: Historien om Odd ble meget godt mottat. Den handler jo tross alt om vår barndom, samt kjære familiemedlemmer. Det er forøvrig Linn som har overnatta på hotell for prostituerte, og ikke oss. Kan også fortelle deg at vi lagde enda en ny historie i timen.. Denne gangen om krabben Louis som måtte ta flyvepiller og kapre et fly for å komme seg til London. Imponerende dramatisert av Tobias og Marthe. Haha..